Feb 25 2008
Æ revne.
Jeg holder på å gå opp i sømmene, ut av mitt gode skinn, you name it. Fremtidsplanene mine er i fare, for sannsynligheten for at jeg kommer til å ta livet mitt øker for hver eneste dag.
Jeg har en allergi, en uvanlig, sjelden og ikke sosialt akseptert allergi. Dere pollenallergikere har ingenting å stille opp med; jeg har den verste, ultimate og mest grusomme (her skrev jeg først “grusomste”, men jeg er usikker på om det er riktig. Opplys meg gjerne) allergien et menneske kan få. Om jeg kunne fått medisin mot det ville jeg ikke klagd, tro meg, men så langt har desverre ikke onkel Vitenskap kommet. Litt sympati ville heller ikke gjort noe, men de flestes reaksjon når de får høre om min lidelse er å rynke på nesen, stønne demonstrativt og spørre om jeg er “helt idiot“. Jeg strever altså med null respekt, null offentlig støtte, og føler meg rett og slett ganske alene i verden.
Som dere kanskje har lest på “Enda en blogger” bor jeg sammen med en 20 år gammel gutt (ja, gutt) som heter Fredrik. Han spiller piano. Det er faktisk alt jeg kommer på. Han spiller piano, og han er vel for all del flink, men pianospill til alle døgnets tider er mindre bra for min psyke og trivsel. Og det er ikke bare snakk om pianospilling, men også pianoøving; terping på samme overgangen igjen og igjen og igjen og dere vet hvor jeg vil. Igjen. For dere som ikke ser sammenhengen mellom dette og det forrige avsnittet får jeg presisere at min allergi er klassisk pianomusikk-allergi. Humøret mitt synker cirka fjorten hakk når Chopin ljomer over hele huset, og konstrentrasjon blir et fremmedord. Jeg har rett og slett ikke ord for å beskrive min irritasjon, og når folk jeg prøver å betro meg til ser på meg som lavkultur, et menneske uten intelligens eller forståelse for høyverdig, rasjonell og viktig musikk, da blir jeg minst nesten homocidal.
Til slutt noen ord til dere som ikke evner å ta noe som helst med en klype salt: Hei, jeg heter Maren, jeg overdriver. Jeg får ingen fysiske plager av denne spillingen, utenom noen nervøse rykninger i ansiktet og rockefoten. Frustrasjonen skal dog ingen si noe på, den er ikke overdrevet; jeg blir virkelig ganske hysterisk.
Siden jeg tilbringer tid hos dere til alle døgnets tider, kan jeg skjønne din irritasjon, og velger derfor å stå ved din side, klappe deg på skulderen, og tradisjon tro komme med en støttende kommentar.
YOU GO GIRL!! STÅ PÅ KRAVAN DINE!
Ida: GIRL POWER! He he he. Fint at jeg har en skulder å tørke snørr på <3
..hehe, du mener vel når Beethoven ljomer over hele huset.
Sånn ellers kan jeg skjønne din frustrasjon, men jeg synes ikke noe om denne allergien din mot klassisk. RASJONELL!
Lena:Mener jeg når Beethoven ljomer over hele huset? Ljomer ikke begge deler titt og ofte?
Det kan godt være at den går over etterhvert, men “etterhvert” betyr i så fall “når jeg ikke har hørt noe på det på cirka to-tre måneder”.
Tja. Tror ikke F har spilt så mye Chopin at det er nevneverdig. Ikke det at det er så nøye.
Godt mulig. Forsåvidt forståelig at du har fått et dårlig forhold til klassisk med tanke på tidspunktene han velger å spille på. Når man skal sove, for eksempel, nytter det ikke hvor fantastisk musikken han spiller er, det er uansett forferdelig irriterende.
..og jeg som trodde at han skulle tilbake til Oslo i februar. SKUFFA.
Lena: Ah, kan hende jeg bare har fått det inntrykket fordi det er så mye Chopin-snakk her i huset ;D.
Når skal han egentlig tilbake til Oslo? Og hvordan ble det med det der London-greia?
Chopin er jo fantastic. Sikkert jeg som har bablet i vei.
Han sa februar, men.. nei.
London-greia skal visst også bli holdt i Bergen, så de skal dit istedenfor. Og mamma har jo selvfølgelig ikke sendt inn søknad enda. Men kurset er i april.
Etter mine beregninger er det en stor mulighet for at dere to flytter ut ca. samtidig.
Lena: Stor artet for ikke å snakke om hel maks og super gøy.
JEG KLARER IKKE LESE SLIKE SETNINGER.
I Herrefolkets navn krever jeg Fredrik kastrert, og det omgående. Han er tydeligvis bærer av horrible gener, og vil hvis gitt mulighet til å prokreere spre sin avskyelige udugelighet, noe ingen med ønsker om en pur, perfekt menneskerase kan tillate.
Hans type kretiner ødelegger alles genbasseng. Man går bare ikke rundt og har eksplosiv diaré i folks svømmebasseng på den måten.
Sebastian: Kan jo hende han er som en vin og blir bedre med årene. Jeg velger å være optimist av hensyn til min egen mentale helse. *partyhatt*