Mar 01 2008
Bildene som forandrer verden
De fleste vil være enig i at ungdomstiden, særlig ungdomsskolen og videregående, handler om å skille seg ut, passe inn, og å finne ut hvilken av delene man ender opp med å gjøre; å finne ut hvem man egentlig er eller vil være. Til dette hører også det å finne talentene og hobbyene sine til. Hva duger du til, hva duger du ikke til, hva kan du bli virkelig flink til? De fleste streifer innom idrett, musikk, dans, tegning eller fotografi. Noen er mer oppfinnsomme og finner veien til kalligrafi, LARP-ing, Counter Strike, Sindarin, Rubriks Kube eller til og med Fibonacci-rekken. Selv mener jeg å huske at jeg på ungdomsskolen hadde nok med å være en smart, men dum, tøyse-gother.
I alle fall, du kan se at mulighetene er mange. Veldig mange. Så hvorfor har akkurat fotografering i så stor grad blitt en trend-hobby blant dagens unge konformister? Canon, Nikon og Zigma må jo gni hendene sammen til de får gnagsår, for jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange drittunger med litt for mye ukelønn som kjøper speilreflekskameraer de aldri vil gjøre noe fornuftig ut av. Idag har alle, deres mor og deres hund en brukerkonto på deviantART.
Og nei, det er ikke vanskelig å ta et bilde. Alle kan ta et bilde. Det er ikke vanskelig å ta et fint bilde heller. Det er ikke vanskelig å ta et teknisk godt bilde. Det er ikke vanskelig å ta et bilde med bra komposisjon, fine farger, fint motiv, bra lys og god kontrast. Men det som er vanskelig er å ta et bilde som den som ser det ikke føler han har sett fjorten ganger før. Et bilde han ikke føler han har sett fjorten ganger før og som han ikke syntes var særlig spennende første gangen engang. Det er vanskelig å formidle noe. Ungdom har en fantastisk evne til å sette seg inn i ting, og de fleste av oss leser ikke engang manualen vi får med våre nye mobiltelefoner, PC-er, mp3-spillere. Vi trenger det ikke. Man kan lett lære seg å anvende alle funksjonene på et relativt avansert kamera i løpet av et par dager. Men det betyr desverre/heldigvis ikke at man har noe å vise, fortelle eller formidle.
Ikke tro at dette er noe jeg skriver fordi jeg selv mener jeg er en eminent fotograf; jeg er en virkelig dårlig fotograf som ikke er en fotograf og ikke har noen ambisjoner om å bli en fotograf. Selv med to år på Media og Kommunikasjon kan jeg såvidt håndtere et speilreflekskamera, og mitt eget kamera er et billig digitalkamera som går på AA-batterier. Men jeg kan kritisere, og jeg vet hva jeg liker.
Trykk på linken, og du skal få se bilder som formidler som bare pokker. Bilder hvor komposisjonen kanskje ikke var så viktig, bilder tatt med dårlig utstyr under dårlige forhold og dårlig tid. Du skal få se bilder som aldri blir glemt fordi de forandret verden.
Monkey Trainers Daughter - New Delhi, India
Uganda
Rwanda 1994
Earthrise 1968
Execution of a Viet Cong Guerrilla 1968
First flight 1903
Tiananmen Square 1989
Thích Quảng Đức 1963
The Falling Man 2001
How Life Begins 1965
Anne Frank 1941
Biafra 1969
Nagasaki 1945
The lynching of young blacks 1930
Hazel Bryant 1957
Triangle Shirtwaist Company Fire 1911
Albert Einstein 1951
A vulture watches a starving child 1993
Omayra Sánchez 1985
Tragedy in Oklahoma 1995
Hiroshima, Three Weeks After the Bomb 1945
Buchenwald concentration camp 1945
Galloping Horse 1878
Iranian immigrant protesting against proposed Dutch asylum laws
U.S. Marines raising the flag on Iwo Jima 1945
Ja. Bare ja. Helt utrolige bilder. Spesielt det første, det av den fallende mannen fra Twin towers og det med den helt utrolig tynne negeren fra Biafra og det av jenta i vannet fra Omayra Sánchez.
Hilder: Enig enig. Historien bak bildet av Thích Quảng Đức er også ganske syk. Han forberedte seg i flere måneder på å meditere og sone helt ut, så drar han til et offentlig sted, setter seg ned og tenner fyr på seg selv med hjelp fra andre munker. Og brenner i hjel uten å røre på en muskel.
Helt fantastiske bilder. Har du funnet dem helt på egen hånd?
Kevin Carter, som tok bildet med teksten ‘A vulture watches a starving child 1993′ tok forsåvidt livet sitt etter å ha kommet tilbake til hjemlandet, og mottatt en pris for bildet. Han orket ikke leve med alt han hadde sett og tatt bilder av. Jeg mener å huske at han tok livet av seg alt i 1994?
Det som er vondt med å ta slike bilder er jo at man rett og slett dokumenterer det, og så drar videre. Du strekker ikke ut en hånd for å hjelpe noen, du er vitne til det verste du kan tenke deg, og tvinger allikevel deg selv til å trykke på utløseren.
Trine: Jeg fant noen av dem på LiveJournal, og bestemte meg for å lete etter flere. Det er visst mange blogger og sider som har samlet sammen bilder de synes er sterke og betydningsfulle. Jeg hadde kanskje 50-60 bilder, men det hadde blitt for mye av det gode.
Kevin Carter tok livet av seg et år etter å ha tatt bildet, ja. Tror han fikk mye kritikk for ikke å ha hjulpet henne mer.
Det å dokumentere slike ting er også viktig, så heldigvis får de ofte mye igjen for det.
du har fullstendig rett maren. det viktigste er at bildet FORMIDLER. selv om det selvfølgelig ikke alltid trenger å formidle til de ekstremiteter som er vist her for å være bra.
om jeg ser på fora hvor folk tar bilder er alltid kommentarene til bildene preget av “ooh så bra lys” eller “bra ramme” eller noe slikt piss. det er jo helt riv ruskende gal fokus, som å like dream theater fordi at de spiller perfekt på instrumentene sine. i’m fed up with that bullshit!!
du glemte å ta med dette bildet i lista di!
http://photos-706.ll.facebook.com/photos-ll-sf2p/v71/250/83/650885706/n650885706_419608_2869.jpg
*sukk*
Shit.
Jeg får så vondt av sånne bilder. Jeg får så ekstra vondt av å tenke på hvor lite jeg setter pris på alt jeg har. Og hvor lett jeg kommer til å ha det imorgen, med å bruke penger på skvip.
Jævlig bra det “Execution of a Viet Cong Guerrilla 1968″.
krist: Jeg er helt enig i at det ikke nødvendigvis må være bilder av drap og elendighet for at det skal være et godt bilde. Jeg kan godt bli fascinert og betatt av bare et motebilde, men minimumskravet er at det i det minste må formidle en følelse/stemning.
Jeg kan skjønne at det er greit for nybegynnere å få konstruktiv kritikk på det tekniske også, men om du har lagt ut et bilde, og det er det eneste du får, så vet du nesten at bildet ikke egentlig holder mål som noe annet enn trening.
Og det FB-bildet er selvfølgelig en klassiker og får vel taes med i et annet innlegg ;)
John: Jeg blir litt usikker på om det er et oppgitt sukk eller ikke..?
Maria: Det er vel det som er meningen med bildene, på et visst plan, vil jeg tro. Men helt ærlig synes jeg ikke du trenger å ha så dårlig samvittighet; du er et nydelig menneske.