Marve

… som tenåring

Nå har jeg sammen med Lena, Ida og Martha nettopp sett ferdig Ratatouille, og planen var å hoppe til sengs. Planen var å hoppe til sengs, men så kom jeg på at jeg kanskje skulle holde meg våken til midnatt. I skrivende stund er det nemlig én time og tjue minutter til 29. februar 2008 begynner, altså er det én time og tjue minutter til jeg har bursdag for første gang siden 2004, og det er én time og tjue minutter til jeg blir tjue år. Litt skummelt siden jeg følte meg gammel den dagen jeg ble fjorten. Men jeg gleder meg jo. Den eneste forskjellen er at jeg kan handle på polet, så jeg vet ikke helt hva som gjør at det føles større. Det er vel bare en merkelig sentimental greie. Ønskelisten min er dog kanskje det merkeligste av alt; verktøykasse, bøker, penger, kortleser og kinobilletter til Mannen som elsket Yngve og I’m not there.

Jeg har aldri vært særlig opptatt av bursdager, jubileum og bryllupsdager. Hva har det egentlig å si? Har det noe å si? Hvorfor er det mer betydningsfullt å ha vært sammen i to år enn å ha vært sammen i to år, åtte måneder og fire dager?

Kanskje jeg skal forsøke å ikke tenke på det i det hele tatt; bare høre videre på Rilo Kiley i noen minutter, legge meg slik planen var, og lese videre om Jarle foreløpig Orheim. Kanskje jeg skal konsentrere meg om hvorvidt Jarle får pult Irene, om Terje begynner å drikke igjen og om Steinar får bygd verandaen sin.

Nei, mest lyst har jeg til å være litt hyklersk, hive prinsippene mine ut av vinduet og smile litt ekstra i morgen. Dette skjer bare hvert fjerde år og prinsipper er laget for å brytes innimellom.

Lese videre om Jarle Orheim skal jeg likevel selvfølgelig gjøre, men ikke før klokken nærmer seg halv tolv.