Feb 27 2008

Om nordmenn og språk.

Published by Marve under Ukategorisert

De fleste har kanskje fått med seg at jeg er veldig opptatt av ord, skriving og språk. Jeg liker å lese, jeg liker å skrive, og jeg liker å skrive korrekt. Denne interessen førte ofte med seg frustrasjon over at menneskene rundt meg ikke syntes det å skrive korrekt var like viktig som jeg gjorde, men med årene har jeg fått et mer avslappet forhold til akkurat det, og jeg morer meg over skrivefeil og ord delings feil oftere enn jeg irriterer meg. En gang i fremtiden kan dere til og med vente dere en post med mine favoritt ord delings feil.

I alle fulle fall; det slår meg ofte at nordmenn må være et av de mest språkmektige folkene i verden. Ja, jeg har fått med meg undersøkelsene som er gjort på verdensbasis om leseevne blant elever, og ja, de er selvfølgelig ganske nedslående, men jeg står likevel for påstanden over. Jeg har ikke engang fullført videregående, og jeg kan lese tekster skrevet på fem forskjellige skriftspråk. Sammenlignet med en hvilken som helst amerikaner er ikke dette noe å kimse av. Språkene er som følger: engelsk, svensk, dansk, bokmål og nynorsk. Jeg har ført opp “bokmål og nynorsk”, istedet for bare “norsk”, fordi forskjellen mellom bokmål og dansk ikke er veldig mye større enn forskjellen mellom bokmål og nynorsk. Hvis du lurer på hvorfor jeg da ikke har knallet til med seks forskjellige skriftspråk og delt engelsk opp i amerikansk og britisk engelsk, så sier jeg som Alan Baxter; “There is no such thing as ‘US English’.”.

I tillegg til dette har du de stakkarene som har fem år med enten fransk, tysk eller spansk bak seg. Du har også nordmennene med utenlandsk opprinnelse som har tatt vare på språket fra der de/foreldrene/besteforeldrene kommer fra; det være seg urdu, russisk, gresk eller japansk. For ikke å snakke om dem som behersker samisk.

Jeg vil egentlig ikke noen spesiell plass med denne posten, men jeg lurer på: hva er fordelen med å ha to offisielle skriftspråk som er så like? Hva er fordelen med å bruke så mye penger og ressurser på å opprettholde illusjonen om at nynorsk og bokmål er likestilte? Den eneste fordelen jeg kan se er at ved å bruke tid og penger på å late som om nynorsk og bokmål er likestilte, og at begge er nødvendige, kan de som styrer landet da slippe å ta stilling til hvilket skriftspråk som bør kuttes ut. De kan utgi sine offentlige dokumenter på begge skriftspråkene, bestemme at NRK skal ha en minimumskvote på 25% nynorsk og late som om de bryr seg om om det blir fulgt opp. For vi vet jo alle at bokmål og nynorsk ikke er likestilte. Ikke egentlig.

5 responses so far