Mar 01 2008

Bildene som forandrer verden

Published by Marve under Ukategorisert

De fleste vil være enig i at ungdomstiden, særlig ungdomsskolen og videregående, handler om å skille seg ut, passe inn, og å finne ut hvilken av delene man ender opp med å gjøre; å finne ut hvem man egentlig er eller vil være. Til dette hører også det å finne talentene og hobbyene sine til. Hva duger du til, hva duger du ikke til, hva kan du bli virkelig flink til? De fleste streifer innom idrett, musikk, dans, tegning eller fotografi. Noen er mer oppfinnsomme og finner veien til kalligrafi, LARP-ing, Counter Strike, Sindarin, Rubriks Kube eller til og med Fibonacci-rekken. Selv mener jeg å huske at jeg på ungdomsskolen hadde nok med å være en smart, men dum, tøyse-gother.

I alle fall, du kan se at mulighetene er mange. Veldig mange. Så hvorfor har akkurat fotografering i så stor grad blitt en trend-hobby blant dagens unge konformister? Canon, Nikon og Zigma må jo gni hendene sammen til de får gnagsår, for jeg tør nesten ikke tenke på hvor mange drittunger med litt for mye ukelønn som kjøper speilreflekskameraer de aldri vil gjøre noe fornuftig ut av. Idag har alle, deres mor og deres hund en brukerkonto på deviantART.

Og nei, det er ikke vanskelig å ta et bilde. Alle kan ta et bilde. Det er ikke vanskelig å ta et fint bilde heller. Det er ikke vanskelig å ta et teknisk godt bilde. Det er ikke vanskelig å ta et bilde med bra komposisjon, fine farger, fint motiv, bra lys og god kontrast. Men det som er vanskelig er å ta et bilde som den som ser det ikke føler han har sett fjorten ganger før. Et bilde han ikke føler han har sett fjorten ganger før og som han ikke syntes var særlig spennende første gangen engang. Det er vanskelig å formidle noe. Ungdom har en fantastisk evne til å sette seg inn i ting, og de fleste av oss leser ikke engang manualen vi får med våre nye mobiltelefoner, PC-er, mp3-spillere. Vi trenger det ikke. Man kan lett lære seg å anvende alle funksjonene på et relativt avansert kamera i løpet av et par dager. Men det betyr desverre/heldigvis ikke at man har noe å vise, fortelle eller formidle.

Ikke tro at dette er noe jeg skriver fordi jeg selv mener jeg er en eminent fotograf; jeg er en virkelig dårlig fotograf som ikke er en fotograf og ikke har noen ambisjoner om å bli en fotograf. Selv med to år på Media og Kommunikasjon kan jeg såvidt håndtere et speilreflekskamera, og mitt eget kamera er et billig digitalkamera som går på AA-batterier. Men jeg kan kritisere, og jeg vet hva jeg liker.

Trykk på linken, og du skal få se bilder som formidler som bare pokker. Bilder hvor komposisjonen kanskje ikke var så viktig, bilder tatt med dårlig utstyr under dårlige forhold og dårlig tid. Du skal få se bilder som aldri blir glemt fordi de forandret verden.

Continue Reading »

9 responses so far