Marve

Noen ganger når jeg går ute blant folk er jeg gravid. Eller sagt på en annen måte: noen ganger når jeg går ute blant folk later jeg som om jeg er gravid. Jeg lager mage og imiterer holdningen og kroppsspråket med stor innlevelse. Det er langt fra noe jeg gjør fordi jeg har et sterkt behov for å harselere med gravide; det er noe jeg gjør fordi jeg liker det. Få tilstander hos en kvinne appellerer så mye til meg som graviditet gjør, jeg synes det ser helt fantastisk ut. Jeg har normalt ingen interesse for kjendiser, men bildene av deres gravide kropper fascinerer meg.

Jeg skulle rett og slett ønske jeg kunne gå rundt som permanent gravid. For dere må ikke misforstå meg, jeg tåler ikke tanken på å føde og jeg har ingen lyst på barn. Babyer interesserer meg ikke på noen annen måte enn at de skremmer og frastøter meg. Hadde jeg ikke vært så redd for fødsel og for å skamfere kroppen min hadde jeg umiddelbart meldt meg som surrogatmor. Tenk så mange stolte foreldre jeg kunne gjort av Norges homofile og ufruktbare! Gode penger hadde det jo også vært. Men dette har desverre ikke så mye med å faktisk være gravid å gjøre, som det har med å se gravid ut.

Faktisk har jeg nå lenge undret meg over hvor man kan få tak i en slags… mage”protese”. Slike brukes jo både titt og ofte innen film og teater, så noen må jo produsere dem. At dette kanskje høres veldig sært ut kan jeg skjønne, men er det virkelig så mye særere enn å sprade rundt med briller man ikke trenger fordi man synes de får en til å se mer intellektuell og distingvert ut? Folk gjør langt mer drastiske ting hver eneste dag for utseendets skyld, så hvorfor er dette egentlig så ille?