Marve

Jeg har lest en håndfull moteblogger på nettet, og de fleste får god respons i form av kommentarer, så det virker jo som en kjekk ting å blogge om. Likevel blir dette aldri en moteblogg. Hovedgrunnen er at jeg virkelig ikke er i stand til å gi noen tips om mote. Den andre grunnen er at jeg synes mote er ganske kjedelig. Jeg er rett og slett ingen fashionista, trendsetter eller moteløve, og dette er ti gode tegn på akkurat det:

•  Jeg bruker kanskje 1000 kroner i halvåret på klær, og…
• … min mor bønnfaller meg om å kjøpe klær, og tilbyr seg jevnlig å sponse. Dette er sikkert ikke uvanlig for gutter på min alder, men jeg kjenner svært få jenter som har det på samme måten. Grunnen til #1 og #2 er kanskje mest fordi jeg aldri finner noe De få gangene jeg finner noe er det alltid t-skjorter eller gensere, og jeg har egentlig nok av begge delene. Bukser et stort problem fordi jeg har elendig kroppsform. Ja, elendig kroppsform. Jeg har hverken midje eller rumpe, for ikke å snakke om at jeg er.. kraftig/lubben/stor/big boned, og ikke liker bukser som er trange. Hvis jeg skal finne noe må jeg til butikker som er åndssvakt dyre, og det vil aldri skje at jeg prioriterer klær så høyt at jeg bruker opp halve månedsbudsjettet på én bukse.
• Jeg går med joggebukse rundt 3-4 ganger i uken. Før du roper æsj kan jeg vel si at jeg er nordlending, og at det ikke egentlig er veldig uvanlig her.
• Jeg har gått med pysjbukse offentlig. Nå skal det nevnes at den er mørkeblå og ganske nydelig, men det er også en mannebukse med.. vel.. for å si det enkelt så går det an å slå lens uten å den av seg hvis du har utovertiss.
• Jeg kjøper aldri Woman, Cosmopolitan, Elle, [mag], Costume eller lignende blader. Ei heller besøker jeg nettsidene deres. Det er vel ikke vanskelig å forstå at jeg ikke har noen store forutsetninger for å vite hva som er «in», og sant nok bryr jeg meg ikke veldig mye heller.
• Jeg har ett par høyhælte sko. Jeg har brukt dem to ganger. Den ene gangen var i en begravelse. De ble kjøpt for å bruke i begravelsen. I seg selv er kanskje ikke dette så merkelig, men det har seg også slik at jeg har en del skjørt; et plagg mange, for eksempel Hilde, ikke synes passer særlig godt med for eksempel Vans. Forresten eier jeg heller ikke en eneste kjole. Bortsett fra en nordlandsbunad.
• Dagen da jeg skulle ta klassebilde i tiende rotet jeg gjennom klesskapet for å finne noe passende å ha på. Jeg fikk øye på en rød genser og trakk den fornøyd på meg. På vei ut av soverommet falt blikket mitt på klassebildet fra sjuende, og jeg tok straks av meg den røde genseren. For hva hadde jeg på meg på bildet? Å joda, nettopp den røde genseren. Det verste (?), er at hvis ikke mamma hadde snikkastet genseren ville jeg brukt den fortsatt.
• Jeg har, og bruker, en camo-bukse. Den er alt for stor og passer meg ikke så veldig godt, men jeg elsker den. Det er kanskje mest av sentimentale grunner, siden den buksen er den eneste tingen jeg noen gang har arvet. Den var morfar sin, og han var en dødsbra mann.
• Smykker, belter, øreringer, armbånd, ringer, klokker og små vesker hvor man knapt har plass til en mobiltelefon; jeg ikke bruke.
• Dette finner du ikke i klesskapet mitt: skinny jeans, herreskjorte, skinnjakke, brede belter, jumpsuit, poncho, tights, pels, etc.

Tilhører jeg minoriteten eller majoriteten?